Nynorskordboka
forsetje, forsette
forsetja, forsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsetjaå forsetje | forset | forsette | har forsett | forset! |
| å forsettaå forsette | forsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forsett + substantiv | forsett + substantiv | den/det forsette + substantiv | forsette + substantiv | forsetjande |
| forsettande | ||||