Nynorskordboka
antesipere
antesipera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å antesiperaå antesipere | antesiperer | antesiperte | har antesipert | antesiper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| antesipert + substantiv | antesipert + substantiv | den/det antesiperte + substantiv | antesiperte + substantiv | antesiperande |
Uttale
antesipeˊreOpphav
av latin anticipareTyding og bruk
behandle ei sak før ho stå for tur;
Døme
- antesipere ei sak
- brukt som adjektiv
- eit antesipert misleghald