Nynorskordboka
ettersløkkje, ettersløkke
ettersløkkja, ettersløkka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ettersløkkaå ettersløkke | ettersløkker | ettersløkte | har ettersløkt | ettersløkk! |
å ettersløkkjaå ettersløkkje | ettersløkkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
ettersløkt + substantiv | ettersløkt + substantiv | den/det ettersløkte + substantiv | ettersløkte + substantiv | ettersløkkande |
ettersløkkjande |
Tyding og bruk
sløkkje (1) ein brann heilt etter at ein har fått kontroll
Døme
- brannvesenet ettersløkkjer i området