Nynorskordboka
ekvipering
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei ekvipering | ekviperinga | ekviperingar | ekviperingane |
Tyding og bruk
- det å ekvipere;det å utstyre nokon eller utruste noko
- det ein ekviperer;
- eldre nemning for forretning (4)
- som etterledd i ord som
- herreekvipering