Nynorskordboka
egotripp
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein egotripp | egotrippen | egotrippar | egotrippane |
Opphav
av engelsk trip ‘reise’Tyding og bruk
framferd som vitnar om sjølvdyrking;
overdriven framheving av seg sjølv
Døme
- vere ute på ein egotripp