Nynorskordboka
sjølvdyrking
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sjølvdyrking | sjølvdyrkinga | sjølvdyrkingar | sjølvdyrkingane |
Tyding og bruk
- det å setje seg sjølv svært høgt
- det å dyrke (2, 1) noko sjølv
Døme
- dei driv sjølvdyrking av frukt og grønsaker