Nynorskordboka
tutling 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tutling | tutlinga | tutlingar | tutlingane |
Tyding og bruk
det å arbeide med noko smått;
jamfør tutle (2, 3)
Døme
- det blir litt tutling i hagen i påska