Nynorskordboka
duppe 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei duppe | duppa | dupper | duppene |
Tyding og bruk
mjølk, saus eller særleg feitt brukt attåt mat eller til å duppe matbetar i;
jamfør dipp
Døme
- ho serverte klubb med duppe