Nynorskordboka
driftekar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein driftekar | driftekaren | driftekarar | driftekarane |
Opphav
jamfør kar (1Tyding og bruk
omreisande forhandlar (2) av fe (2, 1), hest eller liknande