Nynorskordboka
dobbe 2
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein dobbe | dobben | dobbar | dobbane |
| hokjønn | ei dobbe | dobba | dobber | dobbene |
Opphav
av lågtysk dobber ‘ankerbøye’; av duveTyding og bruk
flytebøye, ofte på fiskereiskap
Døme
- du ser dobben bevege seg når fisken bit