Nynorskordboka
direksjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein direksjon | direksjonen | direksjonar | direksjonane |
Opphav
frå latin; av dirigereTyding og bruk
- gruppe personar som har den daglege leiinga av eit økonomisk føretak;
Døme
- direksjonen i Noregs Bank;
- sitje i direksjonen
- det å dirigere orkester eller kor
Døme
- studere komposisjon og direksjon