Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vankundig, vankunnig

adjektiv

Opphav

norrønt vankunnigr, av van-; jamfør kunnig

Betydning og bruk

som mangler kunnskap;

som ikke har kjennskap til noe;

uvitende (2), uopplyst (2)

Eksempel

vankundige mennesker;
en vankundig kulturpolitikk

Fann du ordet du leita etter?