vulkan
substantiv hankjønn
Opphav
fra latin, av Vulcanus, navn på den romerske ildguden som en trodde hadde en smie i vulkaneneBetydning og bruk
- sted (ofte kjegleformet fjell) med åpning i jordskorpen der magma og gass bryter fram fra jordas indre under utbrudd;ildsprutende fjellEksempel- en virksom vulkan;
- utslokkede vulkaner;
- det sprutet ild og rant lava fra vulkanen
 
- i overført betydning: (person med) sterke følelser som kan gi seg kraftige uttrykkEksempel- han var en vulkan av sterke meninger
 
Faste uttrykk
- leve på en vulkanleve under svært ustabile, utrygge forhold