Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tro (, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene så en ikke skal synke nedi snøen;

Eksempel

gå med truger;
på dette snøføret må en ha truger eller ski for å ta seg fram

Fant du ordet du lette etter?