Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og tysk, opprinnelig ‘liten stang’

Betydning og bruk

del av plante over rota som bærer greiner, blader og blomster;

jamfør jordstengel

Fant du ordet du lette etter?