Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skinne 2

verb

Opphav

norrønt skína

Betydning og bruk

lyse (2, 1), stråle (2
Eksempel
- snøfjella skinte i sola;
- øynene hennes skinte;
- sola, månen skinner
- som adverb i presens partisipp:
  skinnende ren;
  en skinnende blank bil
vise (2, syne (2
Eksempel
- trykken skinner gjennom papiret

Faste uttrykk

skinne gjennom
- vise seg, synes gjennom noe som dekker
  trykken skinner gjennom papiret
- være mulig å merke;
  være klart
  det skinte gjennom at hun var skuffet

skinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro

Faste uttrykk

gå på skinner
gå som det skal;
fungere
alt går på skinner i norsk økonomi

Fant du ordet du lette etter?