Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

plage 2

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

pine (, 1), sjenere

Eksempel

varmen plager meg;
være plaget av sykdom

Faste uttrykk

plage livet av noen
være til stor sjenanse for noen
kritikerne plager livet av henne

plage 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’

Betydning og bruk

noe eller noen som er årsak til lidelse

Eksempel

gikta var hans store plage;
hun er en plage for sine omgivelser

- landeplage
- støyplage

Faste uttrykk

død og plage
brukt for å uttrykke ergelse

Fann du ordet du leita etter?