personlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Betydning og bruk
- enkeltmenneske som helhet sett fra psykologisk synsvinkel;summen av de egenskapene som særmerker en person;
Eksempel
- ha en splittet personlighet;
- han har en fin personlighet;
- personligheten er viktig for hvordan en takler sykdom
- person med originale karaktertrekk;særpreget menneske
Eksempel
- hun er en personlighet;
- en historisk personlighet
- personlig preg;særpreg
Eksempel
- rommet mangler personlighet