jøde
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’Betydning og bruk
- etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
- person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
Eksempel
- norske og danske jøder;
- jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge