Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

stormann, rangsperson;
hersker
Eksempel
- herre konge!
- herren til Austråt;
- gjøre seg til herre over hele landet;
- de høye herrer i Kreml og Washington
- - feltherre
  - friherre
  - rådsherre
  - seierherre
overhode for husstand;
arbeidsgiver, sjef
Eksempel
- husets herre;
- tjene to herrer;
- være sin egen herre;
- være herre i eget hus
gentleman;
mann (1)
Eksempel
- oppføre seg som en herre;
- mine damer og herrer;
- en herre på byen;
- et trimparti for herrer
brukt som egennavn: Gud
Eksempel
- du skal elske Herren din Gud;
- Herren være med deg!
- være en synder for Herren;
- Herrens bønn;
- i det Herrens år 1739
- i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
  det er mange herrens år siden;
  et herrens vær;
  hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være/bli herre over
beherske, mestre
være herre over situasjonen

herre 2

determinativ

Opphav

av her

Betydning og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;

jamfør her (3) og derre

Eksempel

hun herre dama;
hva er dette herre for noe tull?
de herre plutselige regnbygene

Fant du ordet du lette etter?