forfatning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
fra tysk ‘innretning, ordning’; beslektet med forfatteBetydning og bruk
- tilstand (2) noe eller noen befinner seg i
Eksempel
- de fant huset i en sørgelig forfatning;
- han er ikke i den forfatning at han kan kjøre bil
- grunnleggende regler for hvordan et samfunn skal styres;
Eksempel
- staten har en fri forfatning