ballong
substantiv hankjønn
Uttale
balonˊgOpphav
fra fransk; av italiensk balla ‘ball’Betydning og bruk
- hylster, pose (av gummi, plast eller lignende) som er fylt med luft eller med gass som er lettere enn luft
Eksempel
- blåse opp en ballong;
- fargerike ballonger fylt med helium
- ballong (1) som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
Eksempel
- politiet ba ham blåse i ballongen
- beholder av glass (1) med ballongform
- som etterledd i ord som
- vinballong
Faste uttrykk
- lufta gikk ut av ballongeninteressen, engasjementet for et tiltak eller lignende ble (brått) svekket eller borte