Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør islandsk rú ‘flokete ull’

Betydning og bruk

ull som løsner av seg selv (og som kan plukkes av sauen)

ru 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

grov og ujevn på overflaten
Eksempel
- ha ru hud;
- ru hender
rusten (2), hes
Eksempel
- hun hadde ru stemme

Fant du ordet du lette etter?