Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

klamme, klammer 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av tysk , opprinnelig ‘klemme’; beslektet med klam

Betydning og bruk

parentes (1);
hakeparentes
tegn (som særlig settes i margen, og) som sammenføyer flere linjer eller ord

Fant du ordet du lette etter?