Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

klakør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk claqueur, av claquer ‘klappe’

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som er leid til å klappe (i teateret)
i overført betydning: ukritisk tilhenger

Fant du ordet du lette etter?