Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

bestemˊmelse

det å bestemme (1);
avgjørelse
Eksempel
- ta en bestemmelse
noe som er bestemt;
vedtak, vedtekt, regel
Eksempel
- etter gjeldende bestemmelser
noe som en har bestemt seg for eller som er bestemt for en;
skjebne;
formål, plan (1, 2)
Eksempel
- min opprinnelige bestemmelse;
- menneskene haster mot sin bestemmelse
i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
Eksempel
- artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv

dobbelt bestemmelse
substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse

substantiv hankjønn

gjennom tysk, fra latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle

norm (1) som en retter seg etter;
rettesnor, forskrift
Eksempel
- følge spillets regler;
- han ble straffet for å ha brutt reglene;
- det er en uskrevet regel at en rydder plassen sin før en går
- - fjellvettregel
  - forholdsregel
  - leveregel
forhold som stadig gjentar seg
Eksempel
- hun har gjort det til en fast regel å stå tidlig opp i helgene

etter alle kunstens regler
nøyaktig slik noe skal gjøres;
svært grundig
gyllen regel
klok og god regel
det er en gyllen regel ikke å legge igjen verdisaker i bilen
i regelen
som oftest;
vanligvis
ingen regel uten unntak
det fins alltid enkelte tilfeller der regelen ikke gjelder
som regel
som oftest;
til vanlig