Enkelt søk |

Ett treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

begavelse

substantiv hankjønn

Uttale

begaˊvelse

Opphav

jamfør begavet

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg;
    Eksempel
    • ha en begavelse for språk
  2. person med spesielt talent for noe
    Eksempel
    • en musikalsk begavelse;
    • han var en lysende politisk begavelse

Fant du ordet du lette etter?