balkong
substantiv hankjønn
Uttale
balkoˊngOpphav
av fransk balcon; opprinnelig gammelhøytysk balko ‘bjelke’Betydning og bruk
- utbygg på yttervegg på hus (over første etasje) som bæres av bjelke (1) eller konsoll (1);
Eksempel
- gå ut på balkongen
- galleri i kinosal, teatersal og lignende
Eksempel
- sitteplass på første balkong