Bokmålsordboka
åndfull
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| åndfull | åndfullt | åndfulle | åndfulle |
Opphav
etter tysk, fransk; av åndBetydning og bruk
som kombinerer vektig innhold med elegant framføring, vittig, fengslende, spirituell