Bokmålsordboka
desim, desime
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en desim | desimen | desimer | desimene |
en desime |
Opphav
av latin decima, femininum av decimus ‘tiende’Betydning og bruk
- intervall (3) på ti diatoniske tonetrinn
- tiende tonetrinn i en diatonisk skala