Bokmålsordboka
dangle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dangle | dangler | dangla | har dangla | dangl!dangle! |
| danglet | har danglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dangla + substantiv | dangla + substantiv | den/det dangla + substantiv | dangla + substantiv | danglende |
| danglet + substantiv | danglet + substantiv | den/det danglede + substantiv | danglede + substantiv | |
| den/det danglete + substantiv | danglete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med denge og dingleBetydning og bruk
- henge løst;
Eksempel
- sitte og dangle med beina
- slå (2, 6) på noe
Eksempel
- dangle løs på trommene