Bokmålsordboka
choke 2, sjåke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å choke | choker | choka | har choka | chok! |
| choket | har choket | |||
| å sjåke | sjåker | sjåka | har sjåka | sjåk! |
| sjåket | har sjåket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| choka + substantiv | choka + substantiv | den/det choka + substantiv | choka + substantiv | chokende |
| choket + substantiv | choket + substantiv | den/det chokede + substantiv | chokede + substantiv | |
| den/det chokete + substantiv | chokete + substantiv | |||
| sjåka + substantiv | sjåka + substantiv | den/det sjåka + substantiv | sjåka + substantiv | sjåkende |
| sjåket + substantiv | sjåket + substantiv | den/det sjåkede + substantiv | sjåkede + substantiv | |
| den/det sjåkete + substantiv | sjåkete + substantiv | |||
Uttale
sjåˋkeBetydning og bruk
bruke choke (1;