Artikkelside

Bokmålsordboka

væpner

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en væpnervæpnerenvæpnerevæpnerne

Opphav

fra lavtysk; av væpne

Betydning og bruk

om eldre forhold: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for en ridder, riddersvenn