Bokmålsordboka
vrak
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vrak | vraket | vrak | vrakavrakene |
Opphav
fra lavtysk, nederlandsk; beslektet med norrønt rek ‘drivgods’Betydning og bruk
- totalhavarert fartøy
Eksempel
- skipsvrak;
- båten ble slått til vrak mot fjellveggen
- gjenstand som er skadet eller ødelagt og ikke kan brukes
Eksempel
- bilvrak, flyvrak;
- bilen ble totalt vrak;
- kjøre bort vraket av bilen
- person som er legemlig eller åndelig nedbrutt, ødelagt
Eksempel
- narkotikavrak, nervevrak;
- et fordrukkent vrak;
- kjenne seg som et vrak;
- slå, kaste vrak på – vrake, forkaste