Bokmålsordboka
voldsomhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en voldsomhet | voldsomheten | voldsomheter | voldsomhetene |
hunkjønn | ei/en voldsomhet | voldsomheta |
Betydning og bruk
- det å være voldsom
Eksempel
- de ble skremt av voldsomheten hans
- i flertall: brutal handling
Eksempel
- ty til voldsomheter