Bokmålsordboka
vokter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vokter | vokteren | voktere | vokterne |
Betydning og bruk
person som vokter;
person som holder vakt, har tilsyn med eller passer på noe eller noen;
person som har til yrke å vokte;
Eksempel
- fangene rømte fra vokteren;
- hun opptrer som moralens vokter
- som etterledd i ord som
- bomvokter
- fangevokter
- skogvokter