Bokmålsordboka
vitneforklaring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vitneforklaring | vitneforklaringen | vitneforklaringer | vitneforklaringene |
| hunkjønn | ei/en vitneforklaring | vitneforklaringa | ||
Betydning og bruk
forklaring som et vitne (1, 2) gir;