Bokmålsordboka
viril
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| viril | virilt | virile | virile |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| virilere | virilest | virileste |
Opphav
av latin vir ‘mann’Betydning og bruk
som har eller vitner om egenskaper som er eller har vært regnet som typiske for menn;
Eksempel
- viril kraft;
- han var sunn og frisk og viril