Bokmålsordboka
vanlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vanlig | vanlig | vanlige | vanlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vanligere | vanligst | vanligste |
Opphav
norrønt vanaligr; av vaneBetydning og bruk
- som ofte skjer eller forekommer
Eksempel
- sinne er en vanlig reaksjon hos sørgende;
- det er blitt et vanligere syn de siste årene
- som er mest brukt eller oftest fins;
Eksempel
- vanlige folk;
- vanlig bjørk;
- de var kledd i vanlige klær;
- jeg har det vanligste navnet i Norge
- brukt som adverb:
- det er vanlig travelt for tiden;
- det var som vanlig helt fullt
- som er etter vanen eller sedvanen
Eksempel
- vi kjørte den vanlige veien;
- jeg gikk hjem til vanlig tid;
- du må vise vanlig folkeskikk
Faste uttrykk
- til vanligsom i de fleste tilfeller;
vanligvis- til vanlig stod hun tidlig opp
- vanlig flertallmer enn halvparten av stemmene ved en avstemning;
alminnelig flertall