Artikkelside

Bokmålsordboka

vankant

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en vankant	vankanten	vankanter	vankantene

Opphav

fra lavtysk; av van-

Betydning og bruk

rundet eller ikke renskåret kant;
side med bark på skurlast
skurlast med vankant
Eksempel
- vankant og kvist