Bokmålsordboka
uviss
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uviss | uvisst | uvisse | uvisse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uvissere | uvissest | uvisseste |
Betydning og bruk
- som tviler eller nøler;tvilende, tvilrådig, usikker (4)
Eksempel
- hun ble stående uviss foran døra;
- være uviss på seg selv;
- bli litt uviss
- som en ikke kan vite noe om;
Eksempel
- framtiden er uviss;
- de gikk sin vei, uvisst av hvilken grunn