Bokmålsordboka
utlate
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utlate | utlater | utlot | har utlatt | utlat! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utlatt + substantiv | utlatt + substantiv | den/det utlatte + substantiv | utlatte + substantiv | utlatende |
Opphav
av late (1Betydning og bruk
i litterært språk, refleksivt: uttale (2, 1), ytre (2, 1)
Eksempel
- han utlot seg om både det ene og det andre