Bokmålsordboka
blokkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blokkere | blokkerer | blokkerte | har blokkert | blokker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blokkert + substantiv | blokkert + substantiv | den/det blokkerte + substantiv | blokkerte + substantiv | blokkerende |
Uttale
blåkeˊreOpphav
av fransk bloquer; beslektet med blokkBetydning og bruk
- gjennomføre blokade (1)
Eksempel
- blokkere en havn;
- blokkere kysten med krigsskip
- gjennomføre blokade (3) for å hindre en arbeidsgiver i å få arbeidskraft
Eksempel
- blokkere en arbeidsgiver;
- fagorganisasjonen blokkerte stillingen