Bokmålsordboka
utfart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utfart | utfarten | utfarter | utfartene |
| hunkjønn | ei/en utfart | utfarta | ||
Betydning og bruk
- ferdsel, trafikk ut fra noe, særlig ferie- og helgetrafikk fra by eller tettsted
Eksempel
- det var stor utfart på fredag
Eksempel
- være med på en utfart