Bokmålsordboka
upersonlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| upersonlig | upersonlig | upersonlige | upersonlige |
Betydning og bruk
- som mangler særpreg, for alminnelig
Eksempel
- møbleringen var kald og upersonlig
- som ikke er en person eller individualitet
Eksempel
- forestillingen om et upersonlig guddommelig prinsipp
- i språkvitenskap: som ikke refererer seg til en person
Faste uttrykk
- upersonlig verbverb som ikke har person som subjekt, for eksempel regne og snø