Bokmålsordboka
blinkemerke, blinkmerke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et blinkemerke | blinkemerket | blinkemerker | blinkemerkablinkemerkene |
| et blinkmerke | blinkmerket | blinkmerker | blinkmerkablinkmerkene |
Betydning og bruk
spesiell stempelfigur til å slå inn i en blink (1, 2)