Bokmålsordboka
underholdsplikt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en underholdsplikt | underholdsplikten | underholdsplikter | underholdspliktene |
hunkjønn | ei/en underholdsplikt | underholdsplikta |
Betydning og bruk
plikt til helt eller delvis å forsørge egne barn og ektefelle som ikke er selvforsørgende