Bokmålsordboka
underdanig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
underdanig | underdanig | underdanige | underdanige |
Opphav
etter lavtysk siste ledd beslektet med tysk tun ‘gjøre’Betydning og bruk
(overdrevent) ydmyk og ærbødig