Bokmålsordboka
uforskammet, uforskamma
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforskamma | uforskamma | uforskamma | uforskamma |
| uforskammet | uforskammet | uforskammede | uforskammede |
| uforskammete | uforskammete | ||
Opphav
etter tysk, lavtysk; beslektet med skamBetydning og bruk
- frekk, uhøflig (med vilje)
Eksempel
- et uforskammet svar;
- svare uforskammet
- som adverb, spøkefullt:
Eksempel
- se uforskammet ung ut