Bokmålsordboka
uetterrettelighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uetterrettelighet | uetterretteligheten | uetterretteligheter | uetterrettelighetene |
| hunkjønn | ei/en uetterrettelighet | uetterretteligheta | ||
Betydning og bruk
- det å være uetterrettelig
Eksempel
- denne saken er preget av uetterrettelighet
- uetterrettelig opplysning
Eksempel
- artikkelen er full av uetterretteligheter